Vi er Skeid, vi er tilbake

Daglig leder Daniel summerer opp etter nedrykket.

Låta fra Tippeliga-comebacket i 1996 gjør seg dessverre gjeldende begge veier for Skeid. Nå er vi tilbake i 2. divisjon. Vi er Skeid vi er tilbake. Det er lystigere å melde at man er tilbake på høyere nivå. Realiteten er som den er. Vi skal ned.

Nå bytter vi ut Lillestrøm og Start med Rana og Trygg/Lade. Borteturen til Melløs byttes ut med Follo. Bra kiosk hos Follo da, det skal de ha. Hjemmebakst. Rause på antall hjerter i vaflene, hele 6 hjerter sist. Grorud har krympa ned til fire hjerter. Samme pris. De skal muligens opp i kvalik. Kanskje øker de til fem hjerter i OBOS-ligaen? Da slipper vi Grorud om de går opp. Vi skal jo ned. 

Selvfølgelig endte ikke sesongen slik vi ønsket. Man er optimist i starten. Ålreit start mot Odd spillemessig. 3-0 før pause borte mot Egersund. Det så lovende ut. 9 kamper uten tap på sommeren. Forsterket oss en del. Allikevel én seier på 26 forsøk. Da skal man ned.

Kan man da være fornøyd med sesongen? Nei. Skuffet? Ja. Fornøyd med egen innsats? Nei. Kunne man gjort det bedre? Selvfølgelig. Har man lært? Håper da det. Litt bortkastet om ikke. Summen av alle valg gjør jo at vi skal, du gjettet riktig, ned.

Er alt mørkt dagen derpå? Ja. Det finnes ikke noe glede i å gå ned. Gjort det før. Tredje gang for min del. Tre ganger opp, tre ganger ned. To ganger kvalik. Likevekt der også. Røyk ut en gang på vei opp, overlevde en gang og unnslapp ned. Ned ja. 

Hvor skal man finne motivasjon nå? Aner ikke. Grave seg ned? Litt i alle fall. Men ikke lenge. Det er fotball. Det skal gå opp og ned. Det er forutbestemt hvert år. Reglene i spillet er sånn. Noen skal opp, noen skal ned, noen skal kjede seg midt på treet. Det deles ut 3 eller 2 poeng i hver kamp. Vi har oppturene, vi har nedturene. Det er ikke kjedelig i Skeid. I år ble det ned.

Så hva nå? Vi bruker ikke tid på annet om dagen. Vi må gjøre ting annerledes. Finne våre konkurransefortrinn. Finne hva vi skal være gode på. Finne løsninger. Ja, vi har våre hindre, men vi må bruke energi på hva vi kan gjøre noe med. Slik at neste gang vi går opp, går vi ikke ned. 

Der ligger i alle fall trøsten på en tung søndag. Det er fine folk i Skeid. Mange vil oss vel. Mange bidrar. Selv når det går som tyngst stiller Dugnadsgjengen opp på kamper og rigger stadion. Gam styrer kiosken med sine ungdommer. VIP-gjengen med AC, Ivar og Lars sørger for bra opplegg for dem. Tom Holter selger billetter. Stig Aaserud tar imot frivillige. Sånn kan man fortsette. 

For selv i motgang som det har vært i år er jeg stolt over klubben, og glad for at man har stått samlet som én gjeng. Trenere, støtteapparat, spillere, frivillige, supportere og alle sammen har stått støtt, hatt fokus på hva man kan gjøre noe med, og aldri pekt på hverandre men jobbet for å bygge hverandre opp. 

Så når man først skal gå ned, er det ingen finere gjeng å gjøre det sammen med enn Skeids mange bidragsytere. Vet av erfaring at på mandag er arbeidshanskene på.

Nå er vi nede.

Nå skal vi komme oss opp.

Hilsen

Daniel